Heim te Jæren!

Eg vil heim og sjå en solnedgang på Jæren
nermed havet, der som bølgjer slår mot strand.
For bak havets kant, langt ut i atmosfæren
vil hu farga himlen raud med eld og brann.

Du vert ett med det du ser, og det du føle
er at du og sol og hav og Jærens land
høyre samen i en solnedgang på Jæren
nermed havet, der som bølgjer slår mot strand.

Eg vil heim og gå en lange tur på Jæren
gå langs steingard, finna fram i mark og hei.
Der er ingen ting eg heller ville gjer enn
det å rusla slik på barndoms sti og vei,

øve lynghei, øve mark og mo og myra
og langs strendene med rullestein og sand.
Kjenna vinden, kjenna regnet, kjenna solå
høyra havet, der som bølgjer slår mot strand.

Eg vil heim te Jærs og høyra fuglar syngja,
fylgja lerkå på si flukt mot himlen blå.
Alt som plagar meg og alt som vil meg tyngja
det forsvinne når eg fuglane får sjå:

Der er erlå, der er vibå, der er spogjen –
ja, sjøl mågaskreg er verdt å høyra på !
Ja, med vind og sol og fuglasong på Jæren,
då vert livet noge godt å satsa på!

(Svein Inge Aarrestad)