You'll now find me and my thoughts [if they're worth reading] here:
http://bluepetra.wordpress.com
Inspirasjon...
October 07, 2009
Etter å ha lese fleire nye blogginnlegg har eg vorte inspirert til å skriva mitt eige. Det er alltid greitt å skrive når ein har inspirasjon, og tider då ein verkeleg har noko på hjarta. Eg vart inspirert av Weronica for ei stund tilbake då ho skreiv om gatemagasinet Asfalt, noko eg faktisk har kjøpt då eg budde på Bryne. Men dei har eit slik gatemagasin her i Kristiansand òg, Klar, som eg lenge har sagt eg må kjøpa - i dag gjorde eg det.
Eg har ikkje fått tid til å lesa alle artiklane enno, men ein ting greip tak i meg. Det var eit bilete av Arvid Bergstøl, nesten heilt i slutten av magasinet - tittelen på bilete er Hvis frykttreet blomstrer... Bilete visar eit tre, "pynta" med forskjellige masker og greinene i toppen former ordet masker. På sida stend følgjande tekst:
Ikke la deg lure av meg. Ikke la deg lure av de maskene jeg har på. For jeg har tusenvis av masker, - som jeg er redd for å ta av. Og ingen av dem er meg. Å late som er en kunst som er min andre natur. Men ikke la deg lure. Jeg gir inntrykk av å være sikker. At alt i meg er solskinn og uberørt av ro, både på innsiden og utsiden. At mitt navn er selvsikkerhet og min oppførsel er selvsikker. At ting går innpå meg og at jeg har kommandoen. Og at det jeg gjør ikke berører andre. Men snille deg, - ikke tro på meg. På overflaten ser alt bra ut, men min overflate er en maske. Det finnes ikke noe egenverd under denne. Under masken finnes mitt egentlige jeg. I forvirring, skrekk og ensomhet.
Denne teksten traff meg i hjarta - kven er det som ikkje gøymer seg bakom ei eller anna maske? Det var eit stort steg å ta; bli heiltidsstudent, men ettersom dagane og vekene går - ser eg lysare på det. Alt eg treng er tid til å omstilla meg til ein ny kvardag, til ein ny struktur. Det er på tide å ta av seg maskene og vise verda kven eg er. Det å flytte heime frå har hjelpt meg godt på veg, ein plass der ingen kjenner meg, nye menneskje og ikkje minst nye impulsar. Studentlivet er fantastisk; eg føler meg fri som fuglen, men likevel føler eg at livet har fått ny struktur - den er i vert fall nypussa. Det er på tide og vende tilbake til kvardagen; studering av engelske setningar, oversetting av tekstar og ikkje minst lesing om filosofar. Men veit du, det gjer meg ikkje nokon ting - for akkurat no smilar livet til meg og då kan ikkje eg gjera noko anna enn å smila tilbake.
Eg takkar for inspirasjonen... Det var som om hovudet mitt var lettare når eg fekk al nedskrive, svart på kvitt. Eg takkar for ei fantastisk helg heime på Jæren og ynskjer alle lukke til vidare. Og husk om livet gjev deg motstand den eine dagen, skal du sjå det smiler til deg den neste.
No vendar eg tankane tilbake til tre diagram og engelsk setningsanalyse. Eg vonar at alle går ei fin tid i møte, men gløym ikkje å ta ein pause - stopp opp og sjå alle dei fine fargane hausten bringer med seg...!
Eg har ikkje fått tid til å lesa alle artiklane enno, men ein ting greip tak i meg. Det var eit bilete av Arvid Bergstøl, nesten heilt i slutten av magasinet - tittelen på bilete er Hvis frykttreet blomstrer... Bilete visar eit tre, "pynta" med forskjellige masker og greinene i toppen former ordet masker. På sida stend følgjande tekst:
Ikke la deg lure av meg. Ikke la deg lure av de maskene jeg har på. For jeg har tusenvis av masker, - som jeg er redd for å ta av. Og ingen av dem er meg. Å late som er en kunst som er min andre natur. Men ikke la deg lure. Jeg gir inntrykk av å være sikker. At alt i meg er solskinn og uberørt av ro, både på innsiden og utsiden. At mitt navn er selvsikkerhet og min oppførsel er selvsikker. At ting går innpå meg og at jeg har kommandoen. Og at det jeg gjør ikke berører andre. Men snille deg, - ikke tro på meg. På overflaten ser alt bra ut, men min overflate er en maske. Det finnes ikke noe egenverd under denne. Under masken finnes mitt egentlige jeg. I forvirring, skrekk og ensomhet.
Denne teksten traff meg i hjarta - kven er det som ikkje gøymer seg bakom ei eller anna maske? Det var eit stort steg å ta; bli heiltidsstudent, men ettersom dagane og vekene går - ser eg lysare på det. Alt eg treng er tid til å omstilla meg til ein ny kvardag, til ein ny struktur. Det er på tide å ta av seg maskene og vise verda kven eg er. Det å flytte heime frå har hjelpt meg godt på veg, ein plass der ingen kjenner meg, nye menneskje og ikkje minst nye impulsar. Studentlivet er fantastisk; eg føler meg fri som fuglen, men likevel føler eg at livet har fått ny struktur - den er i vert fall nypussa. Det er på tide og vende tilbake til kvardagen; studering av engelske setningar, oversetting av tekstar og ikkje minst lesing om filosofar. Men veit du, det gjer meg ikkje nokon ting - for akkurat no smilar livet til meg og då kan ikkje eg gjera noko anna enn å smila tilbake.
Eg takkar for inspirasjonen... Det var som om hovudet mitt var lettare når eg fekk al nedskrive, svart på kvitt. Eg takkar for ei fantastisk helg heime på Jæren og ynskjer alle lukke til vidare. Og husk om livet gjev deg motstand den eine dagen, skal du sjå det smiler til deg den neste.
No vendar eg tankane tilbake til tre diagram og engelsk setningsanalyse. Eg vonar at alle går ei fin tid i møte, men gløym ikkje å ta ein pause - stopp opp og sjå alle dei fine fargane hausten bringer med seg...!
Heim te Jæren 2!!!
October 02, 2009
No vendar eg atter ein gong nasen mot Jæren, denne gong for å treffa gamle kjente som kjem heim frå folkehøgskule - dei har nemleg haustferie. Eg har jo hatt ei vekes fri no, men som universitetsstudent blir ikkje det kalla for haustferie, her er det nemleg studieveke og som ordet seier skal ein studera...
Men no er det tid for å ta på seg skorne og ta med seg bagen for å venta på bussen - så talast me atter ein gong snart heime på Jæren [er visst berre tre veker sidan sist]. Men det er utruleg kor fort tida eigentleg går...
Me talast snart!!!
Men no er det tid for å ta på seg skorne og ta med seg bagen for å venta på bussen - så talast me atter ein gong snart heime på Jæren [er visst berre tre veker sidan sist]. Men det er utruleg kor fort tida eigentleg går...
Me talast snart!!!
Devil in Me...
September 29, 2009
Far in the distance
This is the view from the other side
How did I let this pass me by?
Took me for granted
Planted thorns in this garden of mine
What are the chances?
My hope has died
Please have mercy
You've unnerved me
I don't deserve this pain
So don't break my heart,
I ain't never done nothing to deserve this
I'm torn apart
You've had your fun, do you suppose I earned it?
Do you not see how I'm begging on my knees?
Don't speak, don't breathe,
You bring out the devil in me
This is the view from the other side
How did I let this pass me by?
Took me for granted
Planted thorns in this garden of mine
What are the chances?
My hope has died
Please have mercy
You've unnerved me
I don't deserve this pain
So don't break my heart,
I ain't never done nothing to deserve this
I'm torn apart
You've had your fun, do you suppose I earned it?
Do you not see how I'm begging on my knees?
Don't speak, don't breathe,
You bring out the devil in me
Ordensregler ved bespisning
September 26, 2009
1. Se etter at du sitter alene på stolen.
Overbelastning er forbudt.
2. Alle og enhver spiser på sin egen tallerken.
3. Knivstikking uten grunn blir ikke premiert.
4. Len deg ikke over naboen når det begynner å gynge.
5. Unngå trengsel under bordet. Husk vikeplikt!
6. I tilfelle kollisjon – blåveiser tynnes ut og vannes før kl. 14 i morgen.
7. Lyserøde elefanter leies ubemerket ut i garderoben og tjores godt.
8. Suvenirer i form av kniver, gafler og glass leveres tilbake innen en uke.
9. Tygg rolig og besindig, slik at bare de nærmeste kan høre deg.
Spis fortrinnsvis med innsiden av ansiktet.
10. Inntatt måltid tas ikke i retur.
Overbelastning er forbudt.
2. Alle og enhver spiser på sin egen tallerken.
3. Knivstikking uten grunn blir ikke premiert.
4. Len deg ikke over naboen når det begynner å gynge.
5. Unngå trengsel under bordet. Husk vikeplikt!
6. I tilfelle kollisjon – blåveiser tynnes ut og vannes før kl. 14 i morgen.
7. Lyserøde elefanter leies ubemerket ut i garderoben og tjores godt.
8. Suvenirer i form av kniver, gafler og glass leveres tilbake innen en uke.
9. Tygg rolig og besindig, slik at bare de nærmeste kan høre deg.
Spis fortrinnsvis med innsiden av ansiktet.
10. Inntatt måltid tas ikke i retur.
Ny veke, nye moglegheiter!
September 21, 2009
Ja, det går enno på nynorsk. Tingen er at det gjere ikkje det til dagleg; all informasjon og papir kjem på bokmål, i tillegg snakkar dei førelesarane eg har (utanom engelsken) på bokmål. Eigentleg så var dette eit innlegg kor eg ikkje heilt veit kva eg skal skriva.
Kan nemna at dagane her går veldig fort; føler det var igår eg kom heim frå Jæren, men det er allereie ei veke sidan.
I dag har eg først vore på universitetet og hatt førelesingar, før eg åt middag på Kjøkkenskapet. Deretter var det Start - Viking kamp på Stadion; og eg heier ikkje på Viking kan må du tru...;)
Nei, kvifor blogga når du ikkje har noko å blogga om?? Me talast ved ein anledning når eg har meir å seia.
Det var alt for denne gong,
Kan nemna at dagane her går veldig fort; føler det var igår eg kom heim frå Jæren, men det er allereie ei veke sidan.
I dag har eg først vore på universitetet og hatt førelesingar, før eg åt middag på Kjøkkenskapet. Deretter var det Start - Viking kamp på Stadion; og eg heier ikkje på Viking kan må du tru...;)
Nei, kvifor blogga når du ikkje har noko å blogga om?? Me talast ved ein anledning når eg har meir å seia.
Det var alt for denne gong,
Eg angrar ikkje!!!
September 09, 2009
Av ein eller annan grunn fekk eg veldig lyst til å skrive ein blogg på nynorsk - og tru meg når eg seier det er lenge sidan eg har skrive skikkeleg nynorsk. Av tittelen kan dykk som les dette forstå at eg angrar ikkje på valet eg har gjort - studera rett etter vidaregåande. Det er eit av det beste valet eg har tatt, livet som student er noko heilt anna enn det eg hadde førestilt meg på førehand.
Veldig mange av venane mine har tatt eit heilt anna val - dei tek eit år på folkehøgskule, noko eg òg trur er ei oppleving for dei. Det er rart å tenkje på at eg, Lille Lotte som eingong gjekk i barnehage på Lye er student og har flytta heilt åleine til Kristiansand. For det var nett slik, eg kjende ingen andre som skulle reisa til Kristiansand, men dette gav meg moglegheit til å byrja heilt på ny - eg kan vera meg sjølv meir enn nok...
I løpet av den litle månaden eg har vore buande i Kristiansand har eg vorte kjende med nye og absolutt fantastiske folk. Likevel kjem eg aldri til å gjeva slepp på dei gamle - dei har vore med meg gjennom tjukt og tynt.
Tida har gått fort, og ho står aldri stille - når ein er student skjer det noko heile tida. Sist torsdag var eg med på quiz på Østsia, det er noko av det kjekkaste eg har vore med på i tida eg har budd her. Quizzen var ferdig rundt elleve, men kvelden den var ennå ung - den haldt fram på Stiften, huset til dei musikalske på Campus. Her er det alltid liv og miljøet er veldig bra - sjølv om du ikkje kjenner nokon før du kjem dit er du garantert å ha fått nye bekjentskap før du gjenge heim og det er ikkje alltid du har lyst til å turen heim eingong.
Sjølve universitetet minnar veldig om amerikanske universitet, og saman med ei anna har vi oppdaga at dei sel smoothies, italiensk is og ei heilt fantastiske suppa - ikkje sant Elisabeth?? Men dette får vera nok nynorsk for no, snart er det leggetid - kvelden i går blei ikkje akkurat tidleg då det var bli-kjent fest saman med Stiften. I morgon er det fyrst engelsk seminar, deretter set eg meg på toget for å ta ein liten tur - Heim t Jæren! Her er det potetfestival og eg skal på fredag eta komla.
Storgler meg!!! Me talast, eller som dei seier i Farsund: Mi preikast...;)
Veldig mange av venane mine har tatt eit heilt anna val - dei tek eit år på folkehøgskule, noko eg òg trur er ei oppleving for dei. Det er rart å tenkje på at eg, Lille Lotte som eingong gjekk i barnehage på Lye er student og har flytta heilt åleine til Kristiansand. For det var nett slik, eg kjende ingen andre som skulle reisa til Kristiansand, men dette gav meg moglegheit til å byrja heilt på ny - eg kan vera meg sjølv meir enn nok...
I løpet av den litle månaden eg har vore buande i Kristiansand har eg vorte kjende med nye og absolutt fantastiske folk. Likevel kjem eg aldri til å gjeva slepp på dei gamle - dei har vore med meg gjennom tjukt og tynt.
Tida har gått fort, og ho står aldri stille - når ein er student skjer det noko heile tida. Sist torsdag var eg med på quiz på Østsia, det er noko av det kjekkaste eg har vore med på i tida eg har budd her. Quizzen var ferdig rundt elleve, men kvelden den var ennå ung - den haldt fram på Stiften, huset til dei musikalske på Campus. Her er det alltid liv og miljøet er veldig bra - sjølv om du ikkje kjenner nokon før du kjem dit er du garantert å ha fått nye bekjentskap før du gjenge heim og det er ikkje alltid du har lyst til å turen heim eingong.
Sjølve universitetet minnar veldig om amerikanske universitet, og saman med ei anna har vi oppdaga at dei sel smoothies, italiensk is og ei heilt fantastiske suppa - ikkje sant Elisabeth?? Men dette får vera nok nynorsk for no, snart er det leggetid - kvelden i går blei ikkje akkurat tidleg då det var bli-kjent fest saman med Stiften. I morgon er det fyrst engelsk seminar, deretter set eg meg på toget for å ta ein liten tur - Heim t Jæren! Her er det potetfestival og eg skal på fredag eta komla.
Storgler meg!!! Me talast, eller som dei seier i Farsund: Mi preikast...;)
Subscribe to:
Posts (Atom)